«Du burde ha …» kom det smatrende, da mormor gikk på rumpen i gangen fordi hun brukte de tykke, tovede sokkene som tøfler. De er glatte. «Du burde ha …» sa det i butikken da mormor klarte å rase en stabel med ertebokser. Hun skulle ikke ha erter en gang. «Du burde ha …» sa brormin da hun vandret ut i natten. Men hun var ikke redd. Og hun burde ikke ha noe som helst annet enn bedre retningssans. Og hun hadde refleks. For det vet hun at hun bør ha
Mormor tror at det kanskje hadde vært lurere å si «Du bør ha …» sånn i forkant. Om noen skal si noe om hva mormor burde ha hatt, først etter at det har skjedd noe rart. «Æ’kke hjelp i gode råd etter hendelser,» sa mormor da hun snublet i og veltet vaskebøtta på kjøkkengulvet. «Hrrmf, er da ikke Marcello Haugen heller,» sa den beste av oss, da vannet flommet og mormor tørket. Kanskje hun skulle ha sagt: «Du burde ha ….»?